torsdag 26. januar 2012

Trikken i Nice

Jeg er av den oppfatningen at enhver storby med respekt for seg selv skal ha trikk. Den 8,4 km lange sporveislinjen mellom Las Planas og Pont Michel gjennom byens sentrum er blitt en stor suksess siden åpningen den 24. november 2007. Til åpningen ble det anskaffet 20 vogner av typen Alstom Citadis. Vognene er femdelte leddvogner med en lengde på 35 meter. I 2011 reiste om lag 90 000 mennesker med trikken hver dag.

To trikker møtes på Place Garibaldi. Her er ingen kontaktledning, så vognene kjøres på batterier.
Sporveislinjen gir en utmerket forbindelse mellom hovedjernbanestasjonen Nice Ville og byens sentrum. Linjen krysser Place Masséna og Place Garibaldi. Her ville ikke byens myndigheter ha kontaktledninger av estetiske grunner. Derfor er trikkene utstyrt med batterier. Ved holdeplassene før Place Masséna og Place Garibaldi blir pantografene senket, og vognene kjører på strøm fra batteriene. Resten av linjenettet har kontaktledninger.

Heller ikke over Place Masséna er det kontaktledninger.

Sporveien i Nice har vært en så stor suksess at det er bestemt å bygge en linje nr. 2 fra flyplassen og til sentrum. Også en linje 3 er på planleggingsstadiet. Det er også planer om å forlenge linje 1.

Trikk og politibil ved jernbanebrua ved Nice Ville.
En trikk svinger inn mot Place Masséna. Her er ingen kontaktledning.


torsdag 5. januar 2012

Med tog til den franske Riviera



ET togsett type TGV Duplex kjører over brua ved Antheor.

Ved flere anledninger har jeg reist med tog fra mitt hjemsted Vestby og til Cannes på den franske Rivieraen. Reiseruten gikk via København, Köln og Paris. Her har jeg skrevet litt om mine inntrykk og erfaringer med en slik togreise, etter å ha gjort den flere ganger. Det var ingen securitysjekk før ombordstigning. Ingen risiko for å bli stående askefast. Ingen rigide regler for hva som kunne tas med som håndbagasje. Og man kom fram midt i bykjernen, ikke til en flyplass langt ut i ødemarka.


Halden har for lengst mistet sin betydning som stasjon for grensetrafikken.
Når man reiser fra Vestby eller Ås må man bytte tog i Moss

Først til billettbestillingen. En Interrailbillett er ikke nok. På langdistansetogene må man reservere plass på forhånd. For THALYS-togene mellom Köln og Paris er tillegget høyt. På TGV-togene kan tillegget variere. I høysesongen kan tillegget alene koste mer enn en flybillett tur/retur. Billetter kan bestilles hos NSB på telefon 815 00 888, men da tilkommer et honorar på kr. 50. Jeg valgte i stedet å bestille billetter på de respektive togselskapenes nettsider. Hvis man er ute i god tid er det mulig å få kjøpt billige billetter, og da får
man også reservert plass. Det er fullt mulig å få billett til 1. klasse billig hvis man bestiller på internett i god tid.

NSBs regiontog mellom Oslo og Göteborg passerer Haksjön

En felle som det er lett å gå i er korrespondansen på Moss stasjon. Togene til Göteborg stanser ikke i Vestby, og derfor må jeg reise med lokaltog til Moss. Dersom man baserer seg på toget som går fra Vestby kl. 7.21, har man bare fem minutter i Moss. Hvis lokaltoget er forsinket, så kommer man ganske enkelt ikke med morgentoget til Göteborg, fordi man ikke omfattes av noen reisegaranti. Derfor reiser jeg med et tidligere tog fra Vestby. Togtilbudet mellom Oslo og Göteborg er ikke mye å skryte av. Det kjøres tre togpar daglig på det som var Smaalensbanen og Dalslands Järnväg fra 1879. Togreisen tar fire timer, det samme som ekspressbussene bruker på samme strekning. Ta med mat og drikke, for tilbudet på toget er skralt, for å si det mildt. Serveringstilbudet består av automater som selger kaffe, te, varm sjokolade, samt brus og godteri. Ikke en gang en tørr baguette!

Göteborg C. NSBs tog til venstre. Til høyre et Reginatog.
 Fra Göteborg til København
Mellom Göteborg og København har jeg reist med forskjellige togtyper. Noen ganger har jeg reist med regionaltog type X31 som tilhører Øresundstog. Togtypen kalles også ”pølsetog”. Jeg spanderte på meg en 1. klasse billett, bare for å finne ut at komforten ikke var særlig bedre enn på 2. klasse. Så det er ingen vits i å betale ekstra for 1. klasse dersom det er Øresundstogene man skal reise med. Men her var det i det minste mulig å få kjøpt en baguette, om ikke av verdens beste kvalitet, samt øl fra ei trillevogn.


En gang hadde Øresundstogene et ti minutters opphold i Halmstad.
Et ordentlig tog med lokomotiv og vogner tok meg fra Göteborg til Malmö. Her måtte jeg bytte tog.

Flere svenske X2000-togsett er laget for både det svenske og det danske strømsystemet.Her er et X2000-sett i København

Et par ganger reiste jeg med det svenske høyhastighetstoget X2000 tilhørende Statens Järnvägar (mer behagelig enn Øresundstogene) og i september i år reiste jeg med det jeg kaller skikkelig tog, et tog med lokomotiv og vogner. Øresundstogene stanser på flere stasjoner underveis enn SJ sine Intercitytog og X2000. Strekningen har dobbeltspor hele veien, og togene har høy hastighet. De svenske og danske jernbanene har forskjellig strømsystem. Det svenske systemet har 15 kV 16 2/3 Hz, mens det danske har 25 kV 50 Hz, og ikke alle togene er laget for to strømsystemer. Derfor hender det at man må bytte tog i Malmö. De gangene jeg har reist, har jeg ankommet København omtrent kl 15.30.

Nattoget skiftes inn på København Hovedbanegård



Nattoget i København klart til avgang
Tysk nattog
Jeg valgte å reise med nattog mellom København og Köln. Avgangstiden fra København var i september 2011 kl. 18.23, så det ble tid til en bedre middag på en restaurant i København. Nattoget har soveplasser og liggeplasser, samt sittevogner. Selv reiste jeg i sovekupé, og en enkeltkupé kostet 100 Euro. Da var morgenkaffe, rundstykke og croissant inkludert i prisen. Til sammenligning betalte jeg 39 Euro for selve togbilletten, og sovekupeen kom i tillegg. Nattoget kjører over Padborg og Flensburg, og det er ingen ferge på strekningen. I toget er det koblet vogner til flere destinasjoner, og for de som klarer å holde seg våkne blir disse vognene skiftet ut i Hannover. I løpet av natten blir også russiske sovevogner skiftet inn i toget. Kl. 6.14 var nattoget framme i Köln. Nattoget fortsetter videre til Amsterdam.

Etter ankomsten til Köln var det litt ventetid til toget til Paris. Da fikk jeg tid til å ta noen bilder.

Høyhastighet og skittent lokaltog
Mellom Köln og Paris reiste jeg med høyhastighetstog tilhørende THALYS. Disse togene er bygget over den samme lesten som de franske TGV-togene, bare at de er laget for å kjøre på tyske franske, belgiske og nederlandske jernbaner som har hvert sitt strøm- og signalsystem. Når toget stopper på stasjonen i den tyske byen Aachen, tas strømavtakeren ned. Det blir helt stille, og lysene i kupeene reduseres. Etter noen sekunder heves pantografen igjen. Dette skjer etter at strømmen i kontaktledningen er koblet om fra tysk til belgisk strømsystem. THALYS-togene kjører gjennom Brussel, og togenes kjøretid mellom Köln og Paris er om lag tre timer.

THALYS-toget har ankommet Paris Nord
Ankomst ved Paris Lyon på tilbaketuren

THALYS-togene ankommer Gare du Nord i Paris. Togene mellom Paris og Nice kjører fra Gare du Lyon. Den raskeste måten å reise mellom disse stasjonene er lokaltog, eller RER-tog. En reise med RER-togene er ingen hyggelig opplevelse. Det stinket piss på stasjoner og i togene, og på togene forekommer pågående tigging. Det var bedre å reise med Metro, men dette tar lengre tid. Dessuten må man bytte tog på Bastille.

Kontrasten er stor når man forlater RER-toget på Gare de Lyon og går om bord i TGV-toget som har Nice som sin endestasjon. TGV er forkortelse for Train á grande Vitesse, eller tog med høy hastighet. Toget bestod av to multippelkoblede Duplex-sett, som har to etasjer. Toget har både 1. og 2. klasse, og er man tidlig ute kan man sikre seg 1. klassebilletter til en billig penge.

Et TGV-tog i Cannes

Det er blitt bygget flere høyhastighetsbaner både for THALYS og TGV-togene. Den høyeste hastigheten er 320 km/t. Togene er meget behagelige å reise med, og man merker knapt at de kjører så fort som de gjør. Det er lagt stor vekt på sikkerheten, og det er ingen annen togtrafikk på høyhastighetsbanene. På veibruene over banene er det montert sensorer som varsler dersom gjenstander faller ned i sporet. Det har ennå ikke skjedd dødsulykker på høyhastighetsbanene. Selv om TGV-tog har sporet av i høye hastigheter, har dette kun ført til mindre personskader.

Et første generasjons TGV-tog på stasjonen i Nice

Høyhastighetsbanen slutter et stykke nord for Marseille, og videre mot Nice kjører TGV-togene på den eldre hovedlinjen langs Rivieraen. Kl. 18.59 ankom jeg Cannes, midt i bykjernen, med gangavstand til det stedet jeg skulle bo.Dagen etter ventet stranda

Etter over halvannet døgn på tog er man i Cannes, hvor stranda venter.



mandag 2. januar 2012

Naar ”elektriken” slaar sig vrang


Oslo, eller Kristiania som byen het den gang, fikk sin første elektriske sporvei i 1894. Den første sporveislinjen med elektrisk drift gikk mellom Jernbanetorget over Briskeby til Majorstuen. I tillegg gikk en sidelinje til Skarpsno. Dette var den første elektriske sporvei i Skandinavia, og visstnok den 16. elektriske sporvei i verden. 

Fra Tyrihans 1895
 Da Kristiania fikk elektrisk sporvei kom ordet ”elektrikk” eller ”trikk” inn i det norske språket. Folk reiste med ”elektrikken”. Senere ble det forkortet til ”trikken”.  Det forekom driftsforstyrrelser også på den tiden. Som i dag fikk trikkene strømmen fra en kontaktledning som var hengt opp i master i gatene. Opprinnelig var spenningen i kontaktledningen 500 volt likestrøm. Det hendte at kontaktledningen ramlet ned. I vittighetsbladet Tyrihans fra 1895 fant jeg et dikt hvor et ledningsnedfall er blitt omtalt, samt en tegning.

Naar ”elektriken” slaar sig vrang

Her forleden,
midt i juletravelheden,
”elektriken” slog sig vrang.
Men det var ej første gang,
blir vel heller ei den sidste –
dagstøt maa den uheld friste:
Traaden falder, vognen stopper,
stundom staar dens tag i flammer,
folk faar stød – aa, hvilken Jammer! –
slige stød, at højt de hopper...
Ud af vognen maa man pilte,
pengerne – ja, de er spildte...
Mangen slig en
ærgrelse gir ”elektriken”.