Fra Enzyklopädie des Eisenbahnwesens |
I den første
tiden var alle togene håndbremset. Til å begynne med da togene ikke var så
lange, var det tilstrekkelig med en bremser på bakerste vogn. Etter hvert som
toglengdene økte, var det nødvendig å ha flere bremsere med togene. flere av
vognene ble utstyrt med plass for bremserne, enten et sete eller en plattform.
Bremsingen foregikk ved at bremseklosser ble presset mot hjulringene. Fra
bremserens plass ble bremseklossene betjent av en skruebrems som ble betjent av
en sveiv eller et ratt. Det var også vanlig at vogner var utstyrt med et bremsehåndtak
på hver side. På strekninger som lå i fall (utforbakke) var det ofte ikke
tilstrekkelig med de bremsene som var betjent av bremserne som var med toget.
På toppen av et fall måtte toget stanse for at bremsene skulle tilsettes
manuelt.
Til å
begynne med satt bremserne helt ubeskyttet mot vær og vind. Etter hvert ble
flere vogner utstyrt med bremserhus. Bremsene skulle tilsettes og løses etter
fløytesignaler fra togets lokomotiv.
Sikkerhetsmessig
var ikke håndbremsing ideelt. Bremselengden for et håndbremset tog var
vesentlig lengre enn for et tog som var utstyrt med trykkluft- eller
vakuumbremser. Et hurtigtog med hastighet på 80 km/t og vekt på om lag 200 tonn
kunne ha en bremselengde på minst en km. Det har skjedd ulykker hvor tog ikke
fikk stoppet i tide fordi bremserne har misforstått eller ikke oppfattet
fløytesignalene fra lokomotivet.
Hardys tovognsbremser som gjorde det mulig for en bremser å betjene bremsene på to vogner. Bremseren satt ubeskyttet mot vær og vind. Fra Enzyklopädie des Eisenbahnwesens
Bremserne
satt ofte ubeskyttet, og det hendte at bremsere ramlet av toget i fart. Om
vinteren hendte det at bremsere frøs ihjel. På amerikanske jernbaner på
1800-tallet var det vanlig at en bremser hadde ansvaret for å betjene bremsene
på flere vogner. Amerikanske personvogner på 1800-tallet hadde gjennomgangsmulighet, og det var forholdsvis enkelt å betjene håndbremsene på
flere vogner. Amerikanske lukkede godsvogner hadde et smalt gangbrett på taket
som bremserne måtte ta seg fram på mens toget var i fart. Å ta seg fram på
denne måten ble kalt ”coon the buggy” blant amerikanske jernbanemenn. Det fantes
ikke rekkverk å holde seg fast i, og bremserne måtte hoppe fra vogn til vogn i
fart. Det hendte rett som det var at bremsere ble skadet og drept etter å ha
ramlet av tog eller mellom to vogner.
Noen vogner hadde kjetting i stedet for skruemekanisme. Fra Enzyklopädia des Eisenbahnwesens |
I løpet av
1870- og 80-årene ble både automatiske trykkluftbremser og vakuumbremser funnet
opp. Disse bremsesystemene egnet seg godt for persontog som var relativt korte,
men for lange godstog var de uegnet. Derfor ble godstogene kjørt håndbremset
til langt inn i det 20. århundre.
Fra Tjenestereglement for de norske Statsjernbaner 1880 § 32:
Godsvogn med bremserhus på Krøderbanen |
a) ”Giv
Agt!” naar Lokomotivet sættes igang, eller naar under Farten Togbetjeningens
Opmærksomhed og Assistance med moderat Bremsning paakaldes. Signalet gives ved Hjælp af
et enkelt kortvarigt Stød i Piben. Gjentages dette Signal, betegner det stærkere Paalægning
Opmærksomhed og Assistance med moderat Bremsning paakaldes. Signalet gives ved Hjælp af
et enkelt kortvarigt Stød i Piben. Gjentages dette Signal, betegner det stærkere Paalægning
af Bremserne.
b) ”Bremser
paa!” naar Bremserne skulle paaskrues hurtigst og stærkest mulig. Dette Signal, der
ikke bør tiltrænges, naar Toget skal standse paa forud bestemt Sted, gives med trende kortvarige
ikke bør tiltrænges, naar Toget skal standse paa forud bestemt Sted, gives med trende kortvarige
Stød i Piben.
c) ”Bremser
af!” naar Bremserne skulle skrues løse. Signalet gives med et langtrukkent Stød i
Piben og derpaa et kortvarigt.
Piben og derpaa et kortvarigt.
d) ”Tog
kommer!” naar Toget nærmer sig enten Station eller noget Sted, som dækkes af fast Signal,
eller hvor Udsigt fremad savnes, saasom ved Indgang til dyb Skjæring, der ligger i Kurve, til Tunnel,
i Nærheden af Veiovergang, der ikke er synlig paa større Afstand, eller naar Personer sees at befinde
sig paa Linien foran Toget. Signalet gives med en velholdende Lyd fra Damppiben.
eller hvor Udsigt fremad savnes, saasom ved Indgang til dyb Skjæring, der ligger i Kurve, til Tunnel,
i Nærheden af Veiovergang, der ikke er synlig paa større Afstand, eller naar Personer sees at befinde
sig paa Linien foran Toget. Signalet gives med en velholdende Lyd fra Damppiben.
e) ”Hjælp!”
naar paa Grund af Fare eller Uheld hurtig Bistand tiltrænges. Signalet, der ogsaa benævnes ”Allarm”, gives ved Hjælp af en
række korte og hurtigt paafølgende Stød i Piben.