Å kjøre
lokomotiv med for slitte hjulringer kan sammenliknes med å kjøre lastebil med
for slitte dekk, selv om sammenlikningen ikke må tolkes bokstavelig. Hjulringene
er en typisk slitedel som ved jevne mellomrom må dreies og før eller senere
byttes ut. I 1880 kjørte Dalslands Järnvägs lokomotiver med så slitte
hjulringer at det gikk ut over sikkerheten.
 |
| Lokomotiv nr. 3, "Landshöfdingen" på Prestebakke stasjon. |
Onsdag den
30. juni sporet et av lokomotivene til Dalslands Järnväg av på Fredrikshald (Halden)
stasjon. Avsporingen skjedde på sidesporet til svingskiva. Smaalensbanen
(Østfoldbanen) på norsk side var bygget som statsbane. Banen på svensk side av
Riksgrensen var en privat jernbane som het Dalslands Järnväg. Denne banen var
anlagt via Ed og Bäckefors til Mellerud, hvor den møtte Bergslagernas Järnväg.
Fra banens åpning i 1879 og fram til 1896 var det Dalslands Järnväg som stod
for driften av strekningen mellom Riksgrensen ved Kornsjø og til Fredrikshald. Dalslands
Järnväg var et aksjeselskap, og 80 % av aksjekapitalen var på norske hender.
I et brev
til Smaalensbanens direksjon datert 6. juli 1880, undertegnet av H. A.
Wetlesen, ble det påpekt at Dalslands Järnvägs lokomotiver kjørte med for
slitte hjulringer, og at slitte hjulringer med for skarpe flenser var årsaken
til avsporingen. Også tidligere samme år var det blitt påpekt at Dalslands Järnvägs
lokomotiver kjørte med for slitte hjulringer.
Til åpningen
hadde Dalslands Järnväg anskaffet 3 firekoblede lokomotiver til bruk i
persontog. Persontogslokomotivene fikk navnene ”Kronprinsen”, ”Hertig Carl” og ”Landshöfdingen”.
Banen anskaffet også 2 sekskoblede lokomotiver til bruk i godstog. Disse
lokomotivene fikk også navn; ”Fredrikshald” og ”Wilhelm Waern”. Alle disse
lokomotivene var bygget av Nydqvist & Holm AB i Trollhättan.
Disse
lokomotivene hadde lang akselavstand mellom drivhjulsakslene og var uten
løpeaksel foran, noe som var uheldig med tanke på gangegenskapene i kurver. Dette
kan føre til økt slitasje på lokomotivenes hjul. I 1870- og 80-årene ble det
brukt hjulringer av jern, men hjulringer av stål ble brukt på enkelte lokomotiver.
Sannsynlig har hjulringene vært laget av jern, da stål var mye dyrere enn jern
på den tiden. Hjulringer av jern hadde en vesentlig kortere levetid enn
hjulringer av stål. Kombinasjonen av lokomotivenes konstruksjon uten løpeaksel
foran og lang akselavstand mellom drivhjulsakslene, og hjulringer av jern kan
ha ført til at hjulringene fikk kort levetid og ble fortere slitt.
 |
| Stasjonsbygningen i Fredrikshald (Halden) |
