Da den
første norske jernbane åpnet i 1854 ble personvognene belyst med
fettoljelamper. Disse ble satt ned gjennom skorsteinsliknende rør med lokk på
vogntaket, over hver kupé. Lampene ble tatt ut av rørene og tent, og etter at
de var tent ble de satt tilbake i rørene igjen. Da Norsk Hoved Jernbane åpnet i
1854 var 3. klasses personvognene åpne, og disse hadde ikke belysning. Det var
det kun 1. og 2. klasses vogner som hadde. Etter at 3. klassesvognene ble
overdekket fikk også disse belysning med fettoljelamper. Sannsynlig var det
vegetabilsk eller hvalolje som ble brukt i lampene. Lyset i disse lampene var
ikke særlig godt, og ga ikke tilstrekkelig leselys.
 |
| Fettoljelampe i en av Norsk Jernbanemuseums bevarte karétvogner fra 1880-årene. |
Petroleumslampene
ble tatt i bruk i 1890-årene. Christiania Glasmagasin leverte parafinlamper til
jernbanen i tiden rundt århundreskiftet, og disse ga betydelig bedre lys i
kupeene. Selv om flere og flere vogner fikk petroleumslamper, var mange av de
gamle fettoljelampene fremdeles i bruk et stykke inn i det 20. århundre. Flere
fettoljelamper ble trolig brukt fram til 1920-årene.
Elektrisk
belysning ble i 1890-årene tatt i bruk på sovevogner og vogner som ble brukt i
utenlandstogene til Göteborg, Helsingborg og København. Også sovevogner som
tilhørte de smalsporede Jarlsbergbanen (Vestfoldbanen) og Rørosbanen fikk
elektrisk belysning i tiden rundt århundreskiftet. Vognene i utenlandstogene
fikk strøm fra akkumulatorer som måtte lades ved togets endestasjoner, mens de
smalsporede nattogvognene brukte Stone’s system med dynamo som var koblet til
en av vognas hjulaksler og ladet en akkumulator mens toget kjørte.
 |
| En av oljelampene som brukes i Krøderbanens skumringstog |
Disse
systemene for elektrisk belysning var kostbare å installere og
vedlikeholdskrevende. Også gassbelysning har vært brukt i Norge. Først og
fremst i utenlandstogene, men også på Bergensbanen. Likevel var
petroleumslamper det mest brukte til innvendig belysning på norske jernbaner i
tiden rundt 1. verdenskrig og tidlig i mellomkrigstiden. Etter hvert ble
elektrisk belysning blitt bedre utviklet, og ble mer og mer vanlig. Men det tok
tid å skifte ut petroleumslamper, og flere vogner ble innvendig belyst med
petroleumslamper til langt inn i 1950-årene.
 |
| Vogna har opprinnelig tilhørt Rjukanbanen (RjB nr. 4), og brukes i Krøderbanens skumringstog. Kun petroleumslamper brukes til belysning. |
Petroleumslamper
krevde en del tilsyn underveis, og rengjøring og riktig behandling var
avgjørende for at de skulle fungere optimalt. Etter tenningen skulle de lyse
med svak flamme noen minutter før flammen kunne økes. Alle tog måtte ha med seg
en kasse med reserveglass, i tilfelle et eller flere glass skulle bli knust
underveis. Jeg gjengir under de bestemmelsene som gjaldt for behandling og bruk
av jernbanens petroleumslamper, gjeldende fra 1904. (Sirkulære nr. 880, 8.
desember 1904, Styrelsen for Norges Statsbaner).
Bestemmelser angaaende Behandlingen
af de i Passagervognene anbragte Petroleumslamper.
Styrelsen
for Norges Statsbaner. J.-No.
8850 / 04. Circulære No. 880, 8de December 1904
1:
Lampernes Fyldning med Olie og
Pudsning bliver for de forskjellige Togs Vedkommende at foretage ved bestemte,
af Driftsbestyreren fastsatte Stationer, idet det saavidt muligt iagttages, at
disse Arbeider sker ved Dagslys.
Der skal for disse Lamper anvendes
speciel Petroleum med høit Tændpunkt, der rekvireres fra Forraadet under Navn
af Petroleum for Passagervogne.
2:
Ved Fyldning af Lampernes
Oliebeholdere iagttages:
a) at der undgaaes ethvert Spild
af Petroleum i Vognene,
b) at Oliebeholderne ikke
beskadiges ved Stød eller anden voldsom Behandling,
c) at Fyldning af Beholderne ikke
gjentages hyppigere end fornødent efter Lampernes daglige Brændetid, idet
bemærkes, at af de to Slags, der forefindes af disse Lamper, kan den største
(med 20 Liniers Brænder) brænde i ca 11 Timer uden ny Fyldning, medens den
mindste (med 15 Liniers Brænder) kan brænde i ca 16 Timer uden Efterfyldning.
3:
Pudsningen, der omfatter Vaskning
af Lampens Glas og Rensning af Brænderen samt udvendig Aftørring af Lampen,
udføres 1 Gang daglig ved enhver Lampe.
a) Glasset vaskes i Sæbevand
eller Sodaopløsning med Kost eller Visker og afskylles derefter ved Neddypning
i rent Vand. Dette foretages hensigtsmæssigt i Vognene, idet Vaskevandet og det
rene Vand medføres i 2 Spand eller i et Spand med 2 Rum.
b) Brænderen renses fuldstændig ind- og
udvendig for alle forkullede Rester af Vægen, og denne afstryges omhyggelig,
saa dens Overkant bliver aldeles jevn og brænder uden skjæv Flamme.
c) Lampenes Ydre og de blanke
Dele af Aftrækskorstenen under Taget aftørres vel med Pudsegarn e. l.
Anm. Bytning af Væger foretages
af Maskinafdelingen saavidt mulig i Forbindelse med Vognenes Revision i
Værkstedet.
4:
Lampernes Tændning og Slukning
udføres af Konduktørerne ved Toget.
a) Ved Tog, der udgaar fra sin
Endestation, naar det er mørkt eller ved Mørkets Indtræden, tændes Lamperne 10
à 15 Minutter før Afgangstid. Forøvrigt tændes Lamperne underveis ved Mørkets
Indtræden.
Ved Tog, der indkommer til
Endestation i Mørke, slukkes Lamperne saasnart Toget er tomt og Kupéerne
efterseede.
Hvis Dagslyset indtræder under
Togets Fart, slukkes Lamperne underveis.
b) Ved Tændningen indstilles
Blusset foreløbigt med en lidt reduceret Flamme.
Efterat Lamperne paa denne Maade
er tændte, skulle de staa henved 5 Minutter for at ophedes, hvorefter
Konduktøren paany gaar gjennem Toget og indstiller Flammerne til fuld Høide,
hvorved iagttages, at de opskrues saa meget, at de brænder med hvidt, stærkt
Lys.
Til Opnaaelse af den bedst mulige
Belysning af Vognene er det nødvendigt, at Flammerne holdes vel opskruede. Det
er derfor af Vigtighed, at der vises stor Omhu med Hensyn til Indstilling af
Flammerne, idet det bliver en Erfaringssag at udfinde, hvor høit de kunne
opskrues uden at der risikeres, at de ville begynde at ryge.
c) Naar Antallet af Passagerer i
Toget er saa lidet, at kun en Del af Kupérne benyttes, skulle Lamperne i de
øvrige Kupéer enten holdes slukkede eller kunne efter Omstændighederne holdes
brændende med et ganske lavt Blus, saa Olieforbruget bliver mindst muligt.
5:
Lampernes Forsyning med nye Glas
til Erstatning for ødelagte saadanne besørges af Konduktørerne i den Tid,
Lamperne er i deres Varetægt, og forøvrigt af vedkommende Station.
Ved hvert Tog medføres en liden
Kasse med nogle Reserveglas.
6:
Angaaende opstaaede Mangler ved
Lamperne afgives Rapport til Driftsbestyreren.
7:
Glas bliver ligesom Olie at
rekvirere fra Forraadet.
