Den 12. april 1940 rykket tyske tropper mot
Fossum Bru vestfra. På Askimsiden av Glomma lå det 129 norske soldater.
Jernbanebrua ved Langnes, som ligger rett ovenfor Fossum bru, ble sprengt.
Dette klarte ikke å stanse den tyske framrykkingen, men det tok lang tid før
brua var farbar for tog.
 |
| Det tok over et halvt år å få satt Langnesbrua over Glomma i stand igjen etter at den ble sprengt i aprildagene 1940 |
Østre Linje
krysser Glomma ved Langnes, rett ovenfor veibrua ved Fossum. Både ved veibrua
og jernbanebrua ble det bygget skanser, men disse var beregnet på å stanse en
svensk invasjon østfra. Den 10. april befant det seg 129 norske soldater seg på
østsiden av Glomma. De tyske styrkene kom vestfra og angrep den 12. april, og
møtte hard motstand fra de norske styrkene. Veibrua ble forsøkt sprengt, men
ladningene var ikke tilstrekkelige til å ødelegge brua. Jernbanebrua ved
Langnes ble sprengt, men dette fikk liten betydning for den tyske
framrykningen. Til slutt ble de norske styrkene nedkjempet.
Skadene på
jernbanebrua var omfattende. Ved Spydebergsiden var hovedspennet falt ned
omtrent 3 m. Dessuten var brua over Bovimevjen rett øst for Glommas løp sprengt.
Også i Rakkestad var ei jernbanebru blitt sprengt, og det kunne derfor bare
kjøres tog mellom Askim og Rakkestad. Ved Rakkestad måtte de reisende ta seg
til fots forbi bruddstedet. Til å begynne med måtte de reisende ta seg fram på
egen hånd mellom Askim og Spydeberg. Det var slett ikke enkelt å få satt opp
busser på strekningen, på grunn av mangelen på drivstoff. Da man skjønte at
reparasjonen av brua ville ta lang tid, lyktes det å få satt opp to busser som
kjørte mellom Askim og Spydeberg. Dessverre hendte det at det ikke var plass
til alle reisende i de to bussene. I løpet av sommeren var brua ved Rakkestad
blitt reparert.
 |
| Forsvarsverkene som ble bygget i 1899 var beregnet på å stanse fiendtlige tropper som kom østra, ikke vestfra. |
Verre var
det med Langnesbrua. Sommeren 1940 regnet NSB med at brua tidligst kunne bli
ferdig til jul. Østre linje har aldri hatt førsteprioritet blant norske
jernbaner. Den 13. juli ga avisa Øvre Smaalenene uttrykk for misnøye med at
hovedlinjene for lengst var blitt farbare, mens det skulle ta over et halvt år
å reparere ei jernbanebru på Østre Linje. Avisen påpekte at det var viktig å
transportere jordbruksprodukter fra Østre Linjes oppland og til Oslo, og at mangelen
på drivstoff ville gjøre det vanskeligere å transportere varene med lastebiler.
”Dette synes vi går over alle grensen!
Bergensbanen, Trondheimsbanen, ja til og med Raumabanen er forlengst kommet
igang igjen, tross ganske andre skader over lange strekninger. –Her gjelder det
ei bru og så skal det ta ¾ år å få den istand!” skrev Øvre Smaalenene 13.
juli. Her hadde man klart å få de andre ødelagte jernbanelinjene i landet
farbare, ja, til og med framskyndet og fullført elektrifiseringen av
Østfoldbanens Vestre linje, og så skulle det ta så lang tid å få satt ei
jernbanebru i stand på Østre linje. I midten av november var brua over Glomma
farbar, selv om togene til å begynne med måtte holde svært lav hastighet den
første tiden. Til å begynne med fikk bare lokomotiver av type 27 kjøre over,
men etter hvert kunne andre lokomotivtyper kjøre over brua. Den maksimale
hastigheten ble satt til 10 km/t, og mens toget befant seg på brua skulle
bremsing unngås så langt det lot seg gjøre.
