Denne artikkelen handler om en oppdiktet
togreise på Smaalensbanen i 1886, og om hvordan en togreise kunne arte seg på
den tiden.
 |
| Saaner stasjon |
Det er en hustrig
oktober morgen i 1886. Jeg står på Soner stasjon (Såner), en typisk landsens
stasjon på Smaalensbanen. Morgentoget fra Moss kjører inn på stasjonen. Lokomotivet
har fire løpehjul og drivhjul, og tender for kull og vann. De fleste lokene av
denne typen (senere type 9) er bygget av Beyer, Peacock & Co i England, men
noen er bygget på lisens av Nydqvist & Holm AB i Sverige. Alle
personvognene er toakslede og har adskilte kupeer med inngangsdør på hver side.
Alle togene har to vognklasser: 2. klassekupeer med plysjseter og 3. klasse med
trebenker. Noen av kupeene er reservert for kvinner som reiser alene. Toget har
også flere godsvogner. Melkespann, pakker, tønner og kasser blir lastet inn i
godsvognene. Klokken er blitt 6.30, og toget har avgang fra Soner.
La oss med
hjelp av litt fantasi gå om bord og bli med toget til Oslo, eller Christiania
som byen het den gang, og se hvordan en togreise kunne arte seg i 1886. Først tar
vi en kikk på rutetabellen. Hver dag kjøres et morgentog og et ettermiddagstog
i hver retning mellom Christiania og Fredrikshald (Halden), i tillegg til
morgentoget fra Moss. Et formiddagstog kjøres fra Christiania til Fredrikshald
på hverdager. På helligdager kjøres et kveldstog til Moss. Togene stanser på
alle stasjoner underveis, unntatt på Nordstrand. Et nattogpar med det mest
moderne materiellet som finnes i Norge har siden i sommer kjørt mellom
Christiania og Göteborg. Disse togene stanser ikke i Vestby eller Soner, bare i
Ski og i byene langs Smaalensbanen på norsk side.
Morgentoget
kjørte fra Moss kl. 6.00. De reisende må ha god tid, for toget bruker tre timer
fra Moss til Christiania. Dette er fordi gods skal lastes og losses på
stasjonene underveis. På helligdager er det ikke så mye godshåndtering, og da
har dette toget kortere kjøretid. En billett på 3. klasse koster kr. 1,44. Jeg
kjøper en billett på 2. klasse, jeg tar meg råd til det i dag, og blir avkrevd
kr. 2,16. Det lønner seg å kjøpe billetten i billettsalget. Den kan kjøpes av
konduktøren, men da koster det 80 øre ekstra. To minutter før togavgang stenger
billettsalget. Jeg tar plass i en 2. klasses kupé med plysjseter. Det er
fremdeles mørkt ute, men ei fettoljelampe i taket gir noe lys i kupeen. Kupeen
blir varmet opp med en ovn som er montert under vogngulvet. På gulvet står en
spyttebakke hvor folk kan spytte ut snusen. Noe skikkelig griseri, synes jeg.
Ved den
ytterste sporvekselen står en liten kasse plassert på en stake. Kassen ser ut
som en fuglekasse, og her er ei hvit signallampe plassert. Signallamper brukes
når det er mørkt, og hvitt lys betyr at linjen er klar. I dagslys brukes
signalflagg. Stasjonsmesteren ringer med en klokke og meddeler overkonduktøren at
det er klart for tog nr. 30. Kupédørene blir lukket og overkonduktøren gir
avgangssignal med ei håndholdt hvit signallampe. Jeg hører dampslagene fra
lokomotivet. Tøff tøff tøff tøff. Toget kjører gjennom en kurve og ut på
Hølensbrua, hvor vi ser lys fra bebyggelsen i Hølen.
I det samme
blir vinduet i kupédøra åpnet. Konduktøren står på stigbrettet utenfor og ber
om å få se billettene. Det finnes ingen dører mellom kupeene. Konduktøren tar
seg fram på stigbrettet på vognenes utside i all slags vær mens toget er i fart
når han skal kontrollere billettene. Konduktøren må holde seg fast med den ene
hånda og klippe hull i billetten med den andre. Hva om han glipper taket og
ramler av mens toget er midt på hølensbrua, tenker jeg i mitt stille sinn og
grøsser ved tanken. Det har hendt flere ganger på norske jernbaner at konduktører
har blitt skadet og drept etter å ha ramlet av toget. Dette ble tatt opp i
Stortinget tidligere i år, og det er foreslått at billettkontrollen skal
utføres før togavgang. De første spede begynnelsene til foreninger for
jernbanepersonalet arbeider også for å få slutt på disse farlige
billettkontrollene.
Etter et
kvarter kjører toget inn på Vestby stasjon. Det finnes ikke toaletter i vognene.
De reisende er henvist til å bruke toalettene på stasjonene, og da må toget
vente. Men gods skal lastes og losses, så det er ikke noe problem. Avgang fra
Vestby er kl. 6.52. I kurven nord for Tveter hører vi plutselig tre korte støt
i lokomotivfløyta. Det betyr at alle bremsene skal settes til så raskt som
mulig. Bremsene settes til og toget stopper. Det viser seg at en person har
gått i jernbanesporet. Noen mennesker tar snarveien langs jernbanelinjen, selv
om det er strengt forbudt. Heldigvis ble ingen påkjørt denne gangen. Toget kan
kjøre videre, og vi ankommer Aas
stasjon.
Etter
ankomsten kobles lokomotivet fra. På et sidespor står en godsvogn som skal være
med toget. Lokomotivet kjører inn på sidesporet, vogna kobles til og skiftes
inn i toget. Jeg betrakter det hele fra vinduet. Kl. 7.13 er det avgang fra
Aas. Rett nord for Aas stasjon passerer vi jernbanens grustak. Her hentes
grusen som brukes som ballast for sporet. På grustakets sidespor står noen
vogner med lave karmer. Noen arbeidere holder på å spa grusen opp i vognene. Toget
passerer veiovergangen ved Holstad, og føreren fløyter for å varsle at tog
kommer. Det har blitt lyst ute, og kl. 7.28 ruller toget inn på Ski stasjon
hvor det er 20 minutters opphold.
 |
| Ski stasjon |
På Ski stasjon ser jeg et annet tog. Det er morgentoget fra Mysen. Dette toget snur i Ski og skal kjøre tilbake over Østre linje til Sarpsborg. Reisende som kommer fra Østre linje og som skal videre til Christiania tar plass i vårt tog. De som stiger av vårt tog og som skal til en stasjon på Østre linje har god tid, det er ikke avgang før om en time (kl. 8.28). Et par godsvogner som kom med toget fra Mysen blir skiftet inn i vårt tog. Dessuten blir gods lastet om. Mens dette pågår fylles vann på lokomotivet. Klokken er blitt 7.48, og det er klart for avgang. Et hvitt signalflagg som betyr at linjen er klar er hengt opp i ”fuglekassa”.
Fem over
åtte kjører toget vårt inn i spor 2 på Oppegaard stasjon. Her skal vårt tog
krysse med morgentoget til Fredrikshald. Vårt tog har stoppsignal som vises med
et rødt flagg. En mann tar plass i samme kupé som meg, og gods blir lastet inn
i en av godsvognene. Et grønt flagg er hengt opp ved spor 1 hvor morgentoget
til Fredrikshald skal kjøre inn. Jeg hører fløyting, og ser toget til
Fredrikshald kjøre inn på stasjonen. Dette er også et blandet tog med både
person- og godsvogner. Avgangstiden for begge togene er kl. 8.10. Stasjonsmesteren
tar bort det røde flagget og henger opp et hvitt, ringer med klokken og
meddeler overkonduktørene at det er klart for togene 29 og 30.
Vi passerer
vannet ved Kullebunden (Kolbotn). Det er snakk om å anlegge en stasjon her. Noen
minutter etter at vi har passert Kullebunden ruller toget ut på den beryktede
Liansviadukten. Det sies at brukonstruktøren som konstruerte Liansviadukten var
så redd for at brua ikke skulle holde at han tok livet av seg, men den
historien er ikke sann. Inne i brukarene er det laget uthulinger der det kan
plasseres sprengladninger for å kunne stanse fiendtlige militærtog. Jeg håper
vi slipper å oppleve noen invasjon, tenker jeg, mens toget kjører inn på Lian (Ljan)
stasjon. Herfra er det fin utsikt over fjorden, og jeg kan se Christiania i det
fjerne.
Det er
bygget mange villaer på Bækkelaget, Nordstrand og Lian, og lokaltrafikken er
økende. På en vanlig hverdag kjøres 12 lokaltog i hver retning mellom
Christiania og Lian. Toget vårt passerer Nordstrand stoppested, for her stanser
bare lokaltogene. Men vi stanser på Bækkelaget stasjon. Noen personer går på
toget, og gods blir lastet og losset.
Klokken 9.00
ruller toget vårt innpå Christiania Østbanestasjon. Vi har brukt nøyaktig to og
en halv time på denne reisen. På helligdagene når det ikke er så mye
godshåndtering og skifting underveis, er reisetiden en time og tre kvarter.
