På Science
Museum i London står det eldste bevarte damplokomotivet i verden, ”Puffing
Billy”, bygget i 1813. Dette lokomotivet ble konstruert av William Hedley,
Jonathan Forster og Timothy Hackworth. Dette lokomotivet veide 8 tonn, og
konstruktørene hadde funnet ut at friksjonen mellom hjul og skinner ville være
tilstrekkelig. Sammen med Christopher Blackett hadde Hedley gjort flere forsøk
på å finne ut hvorvidt det var tilstrekkelig friksjon mellom hjul og skinner.
"Puffing Billy" i 1862. Fra Wikimedia Commons.
Lokomotivet
ble tatt i bruk på en bane som tilhørte Wylam kullgruve i nærheten av Newcastle
on Tyne. Banen gikk fra gruva til Lemington on Tyne. Banen var bygget for
hestetrukne vogner, og hadde treskinner som var kledd med jernplater. To andre
lokomotiver av samme typen ble bygget i 1814. Disse fikk navnene ”Wylam Dilly”
og ”Lady Mary”. Opprinnelig hadde lokomotivene to hjulaksler. Lokomotivene
veide 8 tonn, og ble for tunge for skinnene.
Det oppstod ofte skinnebrudd, og i 1815 ble lokomotivene ombygget. De
fikk nå fire hjulaksler, og vekten ble noenlunde jevnt fordelt på alle akslene.
I begynnelsen av 1830-årene fikk banen jernskinner, og lokomotivene kunne
bygges om til toakslinger igjen. Banens sporvidde var 5 engelske fot, som
tilsvarer 1524 mm. Lokomotivene hadde også en enakslet vogn tilkoblet. På denne
vogna var en ekstra tønne med vann.
Alle tre
lokomotivene var i drift fram til 1862. Etter utrangeringen ble ”Puffing Billy”
solgt til Science Museum i London. Søsterlokomotivet ”Wylam Dilly” er også
bevart, og er i dag på Royal Museum i Edinburgh.
