Robert Fairlie

Robert Fairlie er mest kjent for sitt dobbeltlokomotiv med boggier og skorstein i hver ende. Et slikt lokomotiv ble levert til Christiania-Drammenbanen i 1877.

  Fairlie-lokomotiv bygget for Burma Railways. Fra Wikimedia Commons.

Robert Fairlie var født i Glasgow i mars 1831. Fødselsdatoen er ukjent. Han var sønn av ingeniøren T. Archibald Fairlie. Hans mor var Margaret Fairlie. Robert Fairlie utdannet seg til jernbaneingeniør, og hadde praksis både på hovedverkstedet til London & North Western Railway i Crewe og på Great Western Railway sitt hovedverksted i Swindon. I 1852 fikk han stillingen som øverste ansvarlig for bygging og vedlikehold av lokomotiver hos Londonderry & Coleraine Railway i det nåværende Nord-Irland. Han fikk senere en tilsvarende stilling hos Bombay, Baroda and Central India Railway. 

 Robert Francis Fairlie. Fra Wikimedia Commons.

"Little Wonder" med tog på Ffestiniog Railway i 1871. fra Wikimedia Commons.

Robert Fairlie er mest kjent for sitt boggilokomotiv med to dampkjeler og skorstein i begge endene. Han tok ut patent på denne lokkonstruksjonen 12. mai 1864.

Et konvensjonelt lokomotiv måtte ofte ha et eller flere løpehjul for å oppnå gode gangegenskaper på kurverike baner. Dermed ble noe av lokomotivets vekt fordelt på løpehjulene, og man fikk ikke utnyttet hele lokomotivets vekt til adhesjon for å oppnå mer trekkraft i forhold til lokomotivets vekt. Fairlies løsning var å bygge egne boggier hvor drivhjul, sylindre og gangtøy var anbrakt. Dampen fra kjelen ble ledet gjennom leddete rør til sylindrene.

Det første lokomotivet som Fairlie konstruerte var ”The Progress” for Neath & Brecon Railway i Wales. Lokomotivet ble bygget med fyrkasse i midten og to dampkjeler med røykskap og skorstein i hver ende. Et problem som oppstod var at trekken i fyren ikke fordelte seg til røykrørene i begge kjelene. Mesteparten av trekken gikk gjennom en av kjelenes røykrør. Dette gjorde at bare den ene kjelen ble varmet tilstrekkelig.

I mellomtiden hadde Fairlie overtatt Hatcham Iron Works i Hatcham sør i London. I 1869 ble lokomotivet ”Little Wonder” for Ffestiniog Railway nord i Wales bygget i Hatcham. Hver av de to dampkjelene hadde sin fyrkasse, og problemet med trekken i fyren var løst. Samme år fikk fabrikken nytt navn: Fairlie Engine And Steam Carriage Company.

Mountaineer bygget i 1866 av J Cross of St Helens og levert til Neath and Brecon Railway. Fra Wikimedia Commons.

“Little Wonder” hadde ikke de gode gangegenskapene som man hadde håpet på. Lokomotivet hadde en tendens til å vandre sideveis på rette strekninger, og forårsaket større slitasje på sporene enn konvensjonelle lokomotiver. Boggiene var heller ikke godt nok avbalansert i forhold til sylindre og gangtøy. Lokomotivet ble utrangert etter under 20 års drift.

"Little Wonder" bygget i 1869 til Ffestiniog Railway. Fra Wikimedia Commons.

Johnstones compound dobbellokomotiv. Fra Wikimedia Commons

Imidlertid ble det bygget en rekke varianter av Fairlielokomotiver. Større lokomotiver ble ofte bygget med tre aksler på hver boggi. Ffestiniog Railway nord i Wales, som i dag er museumsjernbane, har tre kjørbare lokomotiver av Fairlie-typen. Det er også blitt bygget en variant som bare hadde en boggi og en dampkjel. Denne varianten ble kalt enkel Fairlie.

"James Spooner" på Blaenau Ffestiniog stasjon på Ffestiniog Railway i 1879. Fra Wikimedia Commons.

Svakheter 

Den største svakheten til Fairlielokomotivene lå i rørene fra dampkjelene til sylindrene på boggiene. Rørene måtte være bøyelige ettersom boggiene beveget seg sideveis i forhold til lokomotivets ramme. Det vanligste var å bruke rør med mange ledd. Disse rørene ble fort utslitt og det oppstod ofte lekkasjer i leddene.

Flere av Fairlie-lokomotivene hadde fyrkassa i midten. Lokføreren og fyrbøteren hadde sin plass på hver sin side av fyrkassa. Dermed fikk føreren sterkt redusert utsyn til den ene siden. Fairlie-lokomotivene kunne ikke utstyres med tender. Kullforråd og vanntank måtte anbringes ved siden av kjelene. Derfor hadde lokomotivene begrenset rekkevidde før det måtte fylles kull og vann. 

Tegning av "Robert Fairlie" som ble levert til Drammenbanen i 1877

Fairlie-loket i Norge

I 1874 fikk Christiania-Drammenbanen levert et sekskoblet lokomotiv til bruk i godstog. Dette lokomotivet var stivt for den kurverike Drammenbanen. Derfor ble det anskaffet et Fairlie-lokomotiv til godstogene. Lokomotivet var bygget av Hawthorn i Newcastle og kostet £2950. Heteflaten var 72 m² og kjeltrykk på 135 lb/inch², som tilsvarer 9,14 kg/cm². Lokomotivets vekt var 27,4 tonn. På den tiden hadde Drammenbanens lokomotiver navn, og lokomotivet fikk navnet ”Robert Fairlie” etter oppfinneren. Lokomotivet hadde to toakslede boggier hvor sylindrene var anbrakt. Det hadde også to dampkjeler med røykskap og skorstein i hver ende av loket.

”Robert Fairlie” ble ikke den suksessen som man hadde håpet på. Lokomotivet klarte ikke å trekke dobbelt så mye som et lokomotiv av Tryggve-typen, og utgiftene til drift og vedlikehold var store. De leddete damprørene gikk ofte i stykker, og lokomotivet krevde tre manns betjening. En smøregutt var alltid med ”Robert Fairlie” i tillegg til lokfører og fyrbøter. Drifts- og vedlikeholdskostnadene var oppe i 25 øre pr. km, mens for et Tryggve-lok var kostnadene 5 øre/km. I 1893 forfalt ”Robert Fairlie” til hovedrevisjon, og det var beregnet til å koste 15 000 kroner. I stedet ble loket utrangert etter kun å ha kjørt 133 700 km.

Les mer om Fairlies patent her.