John Blenkinsop hadde ikke tro på at jernhjul mot jernskinner ville gi tilstrekkelig friksjon. Derfor konstruerte han det første tannstanglokomotivet.
Blenkinsops tannstanglokomotiv fra 1812. Fra Wikimedia Commons
John
Blenkinsop ble født i Felling i grevskapet Durham i 1783. Han var
gruveingeniør, og i 1808 ble han ansatt av Charles John Brandling, som eide en
kullgruve i Middleton ikke så langt fra Leeds. Kullet fra gruvene ble sendt med skinnegående
vogner som ble trukket av hester på en egen bane til Leeds.
Tog på Middletonbanen i 1814. Maleri av George Walker. Fra Wikimedia Commons.
Blenkinsop
fikk patent på tannstanglok i 1811, og året etter ble lokomotivene ”Prince
Regent” og ”Salamanca” bygget. Lokomotivene ”Willington” og ”Marquis Wellington”
ble bygget i hhv 1813 og 1814. Tilsvarende lokomotiver ble levert til andre
baner på denne tiden. Lokomotivene hadde en vekt på fem tonn. Lokomotivenes
drivhjul var tannhjul. Langs banen ble det lagt tannstangskinner. Dessuten ble treskinnene
på Middletonbanen byttet ut med jernskinner som tålte større vekt. Lokomotivene
hadde to sylindre, og klarte å trekke tog med vekt på 90 tonn. Konstruksjonen
må ha vært forholdsvis vellykket, for flere av lokomotivene var i bruk i opp
til 20 år.
John
Blenkinsop døde av tuberkulose i Leeds 22. januar 1831. Tannstangslokomotiver
brukes på mange bratte jernbaner den dag i dag.