Spikkestad stasjon

Spikkestad stasjon i solnedgangen 11. oktober 2011

Da Drammenbanen åpnet i 1872, var Spikkestad kun ei lita grend. Nærmeste stasjon var Røyken som ligger om lag tre km møt øst. Svend Oddevald åpnet landhandel i stua på gården. Under anlegget av Drammenbanen var det mange arbeidere som gikk dit og tok seg en øl.

Drammenbanen åpnet for trafikk den 7. oktober 1872. Allerede tre år etter at Drammenbanen åpnet, fikk Vestbanernes direksjon henvendelser med ønske om at det ble opprettet en stasjon på Spikkestad. Å anlegge en stasjon var anslått til å koste om lag 3500 Speciedaler, eller 14 000 kroner. Direksjonen for Vestbanerne anbefalte ikke å opprette stasjon på Spikkestad, da den mente at trafikkgrunnlaget ville bli for lite.

Spikkestad stasjon sett vestfra 11. oktober 2011

Alle togene på Drammenbanen måtte stoppe ved Spikkestad. Grunnen til dette var at det var fall (utforbakke) i begge retninger, både østover mot Røyken og vestover mot Lier. Togene kjørte håndbremset, og måtte stoppe for å tilsette bremsene manuelt før det kjørte utfor fallet. ellers ville man miste kontrollen over toget. Det hendte at reisende så sitt snitt til å gå av toget når det stoppet her, selv om det var strengt forbudt.

Drammenbanens lokomotiver var små og lette. Når togene skulle kjøre opp Lieråsen, måtte de ha assistanselokomotiv for å komme opp. Assistanselokomotivet, også kalt Mærra i åsen, skulle kobles til bakerst i togstammen på Lier stasjon, og gikk tilkoblet til Spikkestad. Her ble assistanselokomotivet koblet fra, og returnerte til Lier.

Dagens endepunkt for banen. 

I 1882 kom forslagene opp på ny. Det var gårdbrukerne Hans Spikestad og Ole Rud som tok initiativet til å anlegge et sidespor. Da Kristiania Meieribolag ble opprettet i 1884, måtte bøndene levere melken på Røyken stasjon kl 6 om morgenen. Melkingen måtte startes kl. 3 om natta. I første omgang ble det anlagt et sidespor. Gårdbrukerne bidro med 2000 kroner og fri grunn ble stilt til rådighet. Sidesporet ble tatt i bruk i februar 1885. I tillegg til jordbruksprodukter og trelast ble sidesporet benyttet av et teglverk som var blitt bygget på Spikkestad. Da banen hadde fall på begge sider av sidesporet, fikk togpersonalet en særskilt instruks om å være ekstra påpasselige med å tilsette bremsene på vognene under skifting. 

Gullaug lille tunnel er i dag en del av turveien mot Lier

Den 12. april 1886 ble Spikkestad stasjon tatt i bruk, både for person- og godstrafikk. Den var ingen fullverdig stasjon, bare et stoppested, og ikke alle togene stoppet her. En ekspedisjonsbygning ble reist, og to år senere opprettet Postverket et brevsamlingssted her. Drammenbanen var bygget med sporvidde 3 fot og 6 tommer, eller 1067 mm.

I 1909 vedtok Stortinget at Drammenbanen skulle ombygges til normal sporvidde. Samtidig skulle banen gjennomgå en omfattende modernisering. Spikkestad ble fullverdig stasjon i 1913 med egen stasjonsmester, og i årene etter 1. verdenskrig ble banen omlagt til normal sporvidde. I 1922 ble banen elektrifisert, som den første NSB-bane.

Vestre ende av Gullaug store tunnel. Tunnelen er i dag privat vei.
 

Etter at Liertunnelen ble vedtatt i 1962, ble det spørsmål om hva man skulle gjøre med den gamle strekningen over Spikkestad og Lier. Skulle den beholdes? Eller skulle den legges ned? Tunnelen ble åpnet i 1973, og togenes kjøretid mellom Oslo og Drammen ble vesentlig forkortet. Banen ble beholdt mellom Asker og Spikkestad, mens resten av strekningen ble nedlagt. Sporet ble beholdt en km vest for Spikkestad stasjon til ei lasterampe ved østenden av Store Gullaug tunnel. Lastebiler fra Dyno kjørte gjennom tunnelen og dynamitt ble lastet i vogner ved lasterampa. Etter hvert ble det slutt på all godstrafikk på banen, og strekningen mellom Asker og Spikkestad brukes kun av lokaltog. I dag kjøres det lokaltog hver time mellom Moss og Spikkestad.