TGV-tog i Nice 2006.
TGV er
forkortelse for Train à Grande Vitesse, eller tog med høy fart. Toppfarten er
320 km/t i rutetrafikk. Togene er også meget behagelige å reise med.
Allerede i
1960-årene begynte man å planlegge høyhastighetsbaner i Frankrike. Egentlig
skulle høyhastighetstogene bygges med gassturbinmotorer, men etter oljekrisen i
1973 valgte man å satse på elektrisk drift. Det er GEC-Alsthom, nå Alstom, som
har utviklet togsystemet og bygget togsettene. De første TGV-togene, TGV
Sud-Est, ble bygget i slutten av 1970-årene og hadde en toppfart på 270 km/t.
Den 27. september 1981 ble togene satt i ordinær trafikk mellom Paris og Lyon. I
dag kjøres TGV-tog fra Paris til de største franske byene. Det kjøres også
TGV-tog mellom Paris og Stuttgart.
Et TGV Duplex-sett passerer Le Trayas på den franske Rivieraen.
Det er
bygget om lag 1200 km med egne høyhastighetsbaner som kun trafikkeres av
høyhastighetstog. Alle andre tog kjører på andre spor. De eldste
høyhastighetslinjene har en kurveradius på 4 km, mens de nyere har 7 km
kurveradius. Banene har forholdsvis sterke stigninger, men dette har ingen
betydning for togframføringen. Det er lagt stor vekt på sikkerheten.
Høyhastighetsbanene har ingen planoverganger, og ved bruene er det montert
sensorer som varsler dersom gjenstander faller ned i sporene. Det har i
skrivende stund ikke skjedd dødsulykker på høyhastighetsbanene i Frankrike. Det
har skjedd at TGV-tog har sporet av i 300 km/t uten at noen personer har
pådratt seg annet enn lettere skader. De fleste ulykkene hvor TGV-tog har vært
innblandet har skjedd på de gamle strekningene som trafikkeres av andre tog og
som har planoverganger.
Kjørestrømmen
til høyhastighetslinjene har en spenning op 25 000 volt og frekvens på 50
Hz. Flere eldre franske jernbaner har en spenning på 1500 V likestrøm, og
TGV-togene kan kjøres på disse linjene. Flere TGV-tog kan også kjøres på linjer
med 15 000 volt 16 2/3 Hz, som brukes i Tyskland og Sveits. Togenes
hastighet er for høy til at føreren kan se og kjøre etter vanlige signallys
langs linjen. Derfor har TGV-togene førerromsignaler. Signalene vises på et
display i førerrommet.
Det er
bygget flere typer av TGV-tog. De eldste er TGV Sud-Est. De første settene ble
bygget i 1970-årene, og er senere blitt modernisert. Etter moderniseringen har største
tillatte hastighet blitt økt fra 270 til 300 km/t. I tillegg til persontogene
disponerer det franske postvesenet flere slike togsett til posttransport. På
slutten av 1980-årene og tidlig i 1990-årene ble det bygget flere TGV-sett som
fikk typebetegnelsene Atlantique og Réseau. Banen mellom Paris og Lyon ble
meget populær, og trafikken ble så stor at man fikk kapasitetsproblemer. Derfor
satset man på TGV med to etasjer. De første av disse togene, TGV Duplex, ble
bygget i 1995.
Et TGV-tog passerer Frejus
Til
TGV-togene hører også Eurostar som kjører fra London til Paris og Brussel, samt
THALYS-togene som kjører fra Paris til Amsterdam, Brussel og Köln. Både THALYS-
og Eurostar-togene hører til TGV-familien, men har noe forskjellig utforming. Eurostar-togene
er bygget slik at de også kan kjøre på britiske strekninger som har strømskinne.
Spenningen i disse strømskinnene er 750 volt likestrøm. Eurostar-togene er
dessuten bygget noe smalere for å passe til engelsk profil. Togsettene er til
gjengjeld lengre enn de franske TGV-togene. Togene er bygget av Alstoms
fabrikker både i Frankrike og i Storbritannia. THALYS PBKA (Paris, Brussel,
Köln, Amsterdam) har bare en etasje, men er ellers likt TGV Duplex.
TGV-togene til Nice kjører fremdeles på den gamle strekningen fra Marseille. Her passerer et tog Le Trayas.
Den 3. april
2007 satte et modifisert TGV-tog verdensrekord i hastighet for et konvensjonelt
tog, med 574, 8 km/t. Det er kun de japanske magnetsvevetogene som har kjørt
fortere.
